Edvard Grieg

Håndlaget tinnsoldat av Edvard Grieg i 1:30 skala.

Edvard Grieg (1843–1907) regnes som Norges mest betydningsfulle komponist og en av de fremste skikkelsene i den europeiske romantikken. Han ble født i Bergen, og byen forble hans hjem og inspirasjonskilde gjennom hele livet. Edvard var spinkel og småvokst, men livlig og skøyeraktig, og lot seg bare nødig disiplinere til skalaøvelser og lekselesing. Moren, Gesine Grieg, var selv en utmerket pianist, utdannet fra Hamburg, og byens beste spillelærer. Gesine skjønte at gutten måtte ut for å lære, men han var så liten, så ung, at foreldrene nølte med å sende ham av gårde. Det ekstra påtrykket kom fra den inngiftete onkelen, fiolinisten og komponisten Ole Bull.
16. september 1858 dro Edvard til Leipzig. Studieårene der ble viktige for hans personlige og musikalske utvikling, men en lungesykdom ga hans helse en varig knekk. Edvard fikk en solid klassisk utdannelse, men det var møtet med norsk folkemusikk som skulle forme hans særegne stil og gi ham en tydelig nasjonal identitet. Grieg hentet melodiske og rytmiske impulser fra folketoner, slåttemusikk og stevtradisjoner, og forvandlet dem til kunstmusikk med en lyrisk og følelsesnær tone. Hans klaverstykker, særlig Lyriske stykker, viser en intim og poetisk side av hans skaperevne, mens Piano Concerto in A minor og musikken til Henrik Ibsens Peer Gynt gjorde ham berømt langt utenfor Norges grenser. Gjennom verk som Morgenstemning og I Dovregubbens hall ble Grieg en ambassadør for norsk natur og kultur. Han evnet å fange landskapets stemninger – fra fjordens stillhet til fjellets majestet – i klang og harmoni. Et betydningsfullt kapittel i Griegs liv er knyttet til hans komponisthytte på Lofthus i Hardanger. Hytten, som ligger med utsikt over Sørfjorden og de bratte fjellsidene, ble et fristed der Grieg kunne arbeide uforstyrret. Her fant han en ro og en naturnær inspirasjon som preget flere av hans senere verk. Hardangers dramatiske landskap – med fossefall, fruktblomstring og fjell som stiger rett opp fra fjorden – ga Grieg en dyp følelse av tilhørighet og forsterket hans ønske om å skape musikk som speilet den norske naturens egenart. Edvard Grieg var alltid levende opptatt av politiske og etiske spørsmål i samtiden, men han kombinerte alltid sin internasjonale orientering med dypfølt sans for det norske. ”Vestlandet gav meg livet, Livsbegejstringen, Målet – at gjengive det i Toner…” skrev han i sin dagbok sommeren 1906.